Slik får du barna til å spise fisk

Barna vil gå fra æsj til nam om du følger disse rådene. Studier viser, heldigvis, at vi kan tilvenne oss smaker vi ikke liker.

Er det noen ingredienser barna bør lære seg å like, er det sunnhetsbombene makrell og sardiner. De er nemlig proppet fulle av byggeklosser som hjelper hjernens utvikling. De inneholder dessuten mer omega-3 enn større fisk som laks.

Lettere for de minste barna

Forskning viser at grunnlaget for smakspreferansene våre legges lenge før vi tar våre første skritt. Det betyr ikke at du skal gi opp selv om 7-åringen demonstrativt skyver fatet vekk idet fisken kommer på bordet. Men råvarer vi introduseres for før 7 måneders alder og frem til 2 år er lettere å like. Derfor er det utrolig viktig at småbarn tilbys all verdens smaker fra et rikt utvalg av rene råvarer, før «smaksvinduet» lukker seg.

Vi er forskjellige

Vi mennesker er like forskjellige inni som utenpå. Vi har også ulike mønster av smaksløker og registrerer forskjellige smaker fra den samme råvaren. Spesielt bittersmaker, fra for eksempel grønne grønnsaker, tolereres i varierende grad. Vi registrerer også søtsmak forskjellig og tilfredsstilles av ulike grader av sødme. Derfor kan noen elske grønnsaker, mens andre tilsynelatende hater dem. Og noen kjenner konstant på sug etter søtt, mens andre blir tilfredsstilt av sødmen fra et eple.

Eldre barn krever litt mer tålmodighet

Mange opplever å måtte lirke og lure med gulerøtter og fisk, mens barna rynker på nesa og helst spiser seg mette på pastaskruer og ris. Gi ikke opp, det finnes gode råd, og de er slett ikke dyre. Studier har vist at vi kan tilvenne oss smaker vi ikke liker. Barn i alderen 7 måneder til 2 år kan lære seg å like nye smaker raskt. Større barn derimot må en ha litt mer tålmodighet med. En studie på barn i 2 til 6 års alderen viste at foreldre gav opp knapt halvveis, og det bare etter å ha tilbydd en matvare 3-5 ganger. Hold ut, smaksopplevelsen endrer seg. Etter 5 til 8 ganger begynner barna å like den nye smaken. Med voksne kan det ta 17 til 20 ganger. Du husker kanskje hvordan det var når du lærte deg å like kaffesmaken? Spebarn synes å foretrekke smaker og lukter de har vært eksponert for i mors mage (Menella 2011). Er du gravid, så by på bittersmak fra et variert utvalg grønnsaker, fisk og sjømat!

Fra æsj til nam-metoden

Sett opp en liste over matvarer som i dag ikke faller helt i smak, og som metoden ”Fra æsj til nam” kan brukes på. Kanskje det står flere ting enn fisk på listen din, som for eksempel brokkoli, grovt brød og yoghurt naturell? «Fra æsj til nam»-metoden handler om å lære liten og stor å like en ny smak av gangen. Nedenfor får du tips til hvordan.

Tips for å få barn til å like fisk og annen mat

  • Mens du er gravid bør du spise et rikt utvalg: Rene råvarer som for eksempel rent kjøtt, rikelig med fisk og sjømat, syrlige meieriprodukter og modne oster, grønnsaker, frukt og bær, belgfrukt, nøtter og frø. Slik venner fosteret seg et variert utvalg smaker, allerede inne i mors liv.
  • Introduser et rikt og variert utvalg av grønnsaker før 7 måneders alder, da spedbarn lettere aksepterer nye smaker. I perioden 7 måneder til 2 år har du fokus på råvarer du vil barnet skal lære seg å like.
  • Barna reagerer på både utseende, lukt, konsistens og smak. Klumper i en suppe eller en grønnsakspure kan hindre barnet i å like retten. Ta frem stavmikseren!
  • Hold smakene adskilte. På den måten lærer barnet seg å like og gjenkjenne de ulike rene smakene. Bruk gjerne tallerkener med kanter som skiller maten fra hverandre, i ulike soner.
  • La barna få hjemmelagde grønnsaker. En britisk undersøkelse viste at barn som fikk ulike hjemmelagede grønnsaker, og fikk disse ofte, spiste mer og flere typer grønnsaker ved 7 års alder enn de som fikk ferdig grønnsaksmos på glass (Coulthard 2010).
  • La barnet få spise selv så tidlig som mulig. Ved 5-6 måneders alder kan over halvparten av barna sitte og ha hodekontroll, gripe etter mat og spise selv (Carruth 2004). Å få undersøke maten og spise selv stimulerer spiseevnen, smaksutviklingen og finmotorikken. Start med godt kokt brokkoli, purè av gulrot eller avokado og berik gjerne pureen med næringsrik beinkraft uten salt. Etter hvert prøver du brødbiter dyppet i bløtkokt egg, brødbiter med små ansjos- og sardinbiter (passe mengde ift. salt og barnets alder), makrell i tomat, økologiske leverpostei, moden ost og andre næringsrike råvarer du vil lære barnet ditt å like. Litt grising får vi tåle!
  • Styr unna næringsfattige raffinerte hvite kalorier som hvitt sukker, moderne hvetemel, pasta av hvete og hvit ris.
  • Velg rene råvarer uten kunstige tilsetningsstoffer. Kunstige smaker kan forstyrre barnas smakspreferanser. Gjem gjerne nye råvarer i kjente retter, og øk mengdene gradvis. Bland inn revet gulrot eller linser i kjøttboller, fiskekaker og pastasaus. Bak gradvis grovere brød. Riv søtpotet i pannekaker. Bruk ansjos som saltsmak i pureer, fiskesupper og sauser. Bland litt gulrotjuice i appelsinjuicen. Ha rå rødbete i smoothier med røde bær.
  • Lag morsomme navn på rettene, for eksempel «ugly soup» på en grønnsakssuppe og «Shrek-smoothie» på en grønn smoothie.
  • Ta barna med på matlagingen og ha gjerne en premieordning når de smaker på noe de ikke er særlig begeistret for. Premien kan være en aktivitet de liker eller noe de samler på, slik som klistremerker, klinkekuler eller lego.

Hvis utgangspunktet er svært utfordrende, så ikke gi opp, men la heller målet hellige midlet en periode. Med litt tålmodighet og kreativitet skal du se det virker!

SKREVET AV BERIT NORDSTRAND@bnordstrand

Referanser:

  • Carruth BR, Ziegler PJ, Gordon A, Hendricks K. Developmental milestones and self-feeding behaviors in infants and toddlers. Journal of the American Dietetic Association 2004;104:S51-S56.
  • Cooke L. The importance of exposure for healthy eating in childhood: a review. Journal of Human Nutrition and Dietetics 2007;20:294-301.
  • Dovey TM, Staples PA, Gibson EL, Halford JCG. Food neophobia and ‘picky/fussy’ eating in children: A review. Appetite 2008;50:181-93.
  • Mennella JA, Ventura AK. Early feeding: setting the stage for healthy eating habits. Nestle Nutr Workshop Ser Pediatr Program 2011;68:153-63.
  • Wardle J, Cooke LJ, Gibson EL, Sapochnik M, Sheiham A, Lawson M. Increasing children’s acceptance of vegetables; a randomized trial of parent-led exposure. Appetite 2003;40:155-62.
  • Wardle J, Herrera ML, Cooke L, Gibson EL. Modifying children’s food preferences: the effects of exposure and reward on acceptance of an unfamiliar vegetable. European Journal of Clinical Nutrition 2003;57:341-8.